Jeg studerer musikk, og det har jeg gjort i snart ett og et halvt år nå. Når man starter musikkutdanning, så er det en liten overgang: Man går fra å ha musikk som en hobby, til en yrkesretning, noe man skal holde på med hver dag, sansynligvis i ganske mange år. Etterhvert som det første året mitt som musikkstudent gikk, skjønte jeg at jeg ikke kunne ha musikk  både som jobb og hobby. Da ville jeg gå lei ganske fort. Derfor begynte jeg i vår å lete etter en hobby. De siste årene har musikk vært hele livet mitt, jeg har egentlig aldri hatt en annen fritidsaktivitet, så å finne noe morsomt som ikke hadde noe med musikk å gjøre ble egentlig en ganske vanskelig oppgave. Men det jeg gjorde, var at jeg prøvde å huske hva jeg likte å holde på med før musikken tok over all tiden min. Og da kom jeg på en ting jeg faktisk holdt veldig mye på med da jeg gikk på ungdomsskolen, og som jeg også vurderte å gå videre med da jeg skulle søke på videregående: nemlig tegning. Og da spesielt tegneserier. Det var en av mine store lidenskaper på ungdomsskolen, sammen med musikken. Da jeg gikk i tiende klasse endte jeg opp med å søke musikklinja, og utover på videregående ble tegningen lagt på hylla. Jeg hadde rett og slett ikke tid til å tegne tegneserier lenger.

Men nå i vår begynte jeg så smått å tegne igjen, og jeg likte det! Livet som musikker er ganske stressende, så det var deilig å kunne roe ned litt av og til med en tegning. Og igjen var det tegneserier som ble den store interessen. Så jeg brukte hele sommeren på å tegne litt på tegneserien min, Jungelliv, og tenkte at dette kom til å bli en fin hobby, noe jeg kunne holde på med ved siden av musikken, når jeg hadde tid til det. Så nærmet høsten seg, og jeg fant ut at jeg skulle dra på Raptusfestivalen i Bergen i september. Raptusfestivalen er en stor tegneseriefestival som arrangeres hvert år, og jeg tenkte at jeg kunne jo bli kjent med andre serietegnere, folk som delte min interesse. Og jada, jeg ble da kjent med folk, og motivasjonen min fikk et skikkelig spark bak, så etter raptus ble tegneserier og tegning prioritert foran musikken en periode. På raptus fikk jeg dessuten tilbud om å bli med i trondheimstegnerne, en gruppe med serietegnere som holder til i Trondheim. Muligheten til å ha jevnlig kontakt med andre serieskapere kunne jeg ikke la gå fra meg, så jeg meldte meg inn. Jeg tenkte at det kunne jo gi nye impulser, ideer og motivasjon til å bli en bedre tegner. Så ble jeg kontaktet av sjefen for et lite forlag, som skal gi ut et nytt tegneserieblad snart. Han hadde lest serien min på nett, og vill egjerne ha den med i bladet sitt. Var jeg interessert i å bidra? Jeg tenkte at jeg kunne jo ikke la en slik mulighet gå fra meg, så jeg svarte selvfølgelig JA!

Jeg har nå kommet til det stadiet hvor jeg lurer på hva som betyr mest for meg: Musikken, eller tegneseriene? Hvorfor er jeg sånn at jeg på død og liv alltid skal prøve å bli så flink til det jeg holder på med? Hvorfor kan jeg ikke ha en hobby om jeg ikke tar så sinnsykt seriøst? Kanskje det er et lite konkurranseinstinkt som driver meg til å gjøre ting så bra som mulig, og helst enda litt bedre. Kanskje jeg er FOR ambisiøs.

Ikke misforstå, jeg elsker å spille musikk, og jeg elsker å tegne, men begge disse aktivitetene krever veldig mye tid og tålmodighet. Det jeg selv er usikker på er om jeg har det som skal til for å holde på med begge på et såpass høyt nivå som jeg selv ønsker. Eller om jeg etter hvert må prioritere. Og hva skal jeg i så fall velge?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende