Jeg må innrømme at jeg er litt bekymret for denne globale oppvarmingen og forurensningen. Vi mennesker har i vår arroganse så godt som ødelagt denne vakre verden vi lever i, og spørsmålet er: finnes det en vei tilbake? Man ble vel ikke for alvor oppmerksom på forurensningsproblemet før på 80-tallet, og hva har skjedd siden da? Ikke mye. Vi kjører fortsatt biler som går på bensin, industrien spyr fortsatt ut farlige gasser i lufta vår. Og folk nøler ikke engang før de kaster søpla si ut i naturen. Jeg blir temmelig irritert hver gang jeg ser en person som kaster fra seg sjokoladepapiret sitt alle andre plasser enn i en søppelkasse. For ikke å snakke om hvor mye embalasje de fleste varene vi kjøper har. en pakke med sjokolade har gjerne to-tre lag med plastikkpose, og i tillegg er hver eneste sjokoladebit pakket inn.
Også har vi skoghogst, da. Regnskogene blir hogd ned for fote, bare for å lage dyre møbler og steder hvor husdyr kan gresse. Men dyrene kan gresse andre steder, og disse eksklusive møblene kan vi vel strengt tatt klare oss uten. Man har regnet ut at om hogsten fortsetter slik den er i dag, så vil det nesten ikke være regnskog igjen om 50-60 år. Og da har vi et problem, for regnskogene er nødvendige blant annet for produksjonen av oksygen til jordas befolkning, både dyr og mennesker.
Det virker ikke som at folk bryr seg om å bevare kloden vår, og vi begynner allerede å se virkningene av forurensningen gjennom blant annet global oppvarming. Global oppvarming skyldes riktignok ikke bare forurensning og skoghogst, men at det er en medvirkende faktor tror jeg ikke det hersker noen tvil om. Og selv om vi som lever i dag kanskje ikke kommer til å merke konsekvensene av dette, så er det ikke mange generasjoner igjen før det kan oppstå store problemer i økosystemene her på jorden, og våre barnebarn og oldebarn kan bli de som må prøve å løse problemene.
Men samtidig, det er ikke lett for enkeltpersoner å ta ansvar. Man føler seg alene, og hvor mye kan en person bidra med uansett? Og demonstrerende miljøvernere blir jo faktisk sett ned på! Det må være et kollektivt ansvar å berge restene av jorden vår, et ansvar vi har ovenfor våre etterkommere, og ikke minst ovenfor dyr og planter som tross alt er nødt til å leve sammen med oss.
Men hva kan man gjøre? Forby bensinbiler? Da hadde vel folk flest blitt sinte, istedet for å prøve å forstå at slike tiltak faktisk kan bli nødvendige. "Jammen drit i hvordan oldebarna våre kommer til å ha det, så lenge VI har det bra!" De første som virklig har mulighet til å utgjøre en forskjell, er industrien. Mindre embalasje, begynn for all del å produser de hydrogenbilene vi har hørt så mye snakk om de siste årene, og selv de for en overkommelig pris! Det nytter ikke å tenke bare på penger og inntjening, vi har en syk jordklode å ta oss av!
Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg tenker på hva vi påfører kommende generasjoner, og ikke minst de andre skapningene på jnorden. Mennesker er per definisjon parasitter. Istedet for å leve i pakt med naturen, så ødelegger vi alt i vår vei for å få plass til byer og motorveier. Kanskje det er på tide at vi begynner å lete etter en annen planet vi kan snylte på. Naturen hadde klart seg bedre uten oss, men vi er avhengig av den. Skal dette være takken for at vi får lov til å leve her? Kan vi ikke fokusere teknologien vår på å redde verden mens vi enda kan, istedet for å utvikle nye krigsmaskiner?
Av og til tenker jeg at det hadde vært bedre om den menneskelige utviklingen hadde stanset i middelalderen…