Da var det jaggu noen uker siden sist jeg skrev noe her igjen, ja. Som vanlig har jeg hatt, og har fortsatt mye å gjøre, men her kommer en liten oppdatering. For noen uker siden dro jeg sammen med foreldrene mine på hytta. Der skulle pappa og jeg skifte tak, samt bygge en svalgang mellom de to ytterdørene. Dette prosjektet brukte vi ca to uker på. Først rev vi av de gamle takplatene og de gamle lektene, så la vi på ny takpapp, nye lekter og nye takplater. Underveis fikk vi en del mer arbeid enn vi hadde regnet med. Det var litt mer som måtte rives enn vi først trodde, og måten det var gjort på fra før gjorde at det ble en del ekstra arbeid. Det var farfar som bygde hytta for 30 år siden, og la oss bare si det slik: Den hytta var ikke bygd for å rives. Gamle rustne spiker i gammelt og seigt treverk skulle vise seg å bli tidvis tungt å rive ned, men det gikk da til slutt. Underveis i byggeprossessen var vi innom alle de fire årstidene: Sol, overskyet, regn, snø (!!), vind. (Ja det snødde midt i juni. Snøen la seg og ble liggende til dagen etter…) Dessuten var vi veldig populære blandt myggen og knotten på finværsdagene. VELDIG populære!
Så det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at det var veldig deilig å komme hjem igjen. Rett før sommeren flytta jeg til en ny leilighet i Trondheim, og der har jeg vært den siste uka nå og bare slappet av. Helt fram til lørdag som var. Da begynte jeg på et spilleoppdrag som etter hvert har vist seg å bli litt mer omfattende enn jeg først trodde. På Ytterøya er det nemlig landsleir for speidere denne uka. En venn av meg er musikalsk ansvarlig, og satte sammen et band der jeg spiller trommer. Og vi spilte på åpningen av leiren på lørdag, leirgudstjeneste på søndag. Dessuten spiller vi på morgensamlingene hver dag denne uka fram til og med fredag, og på fredag er det også avslutning på kvelden. Jeg pendler fram og tilbake mellom Trondheim og Ytterøya hver dag, og for å rekke morgensamlingene må jeg ta toget fra Trondheim stasjon kl. 06.10 på morgenen, hvilket betyr at jeg må stå opp ca kl 05.00. Dermed er det en og en halv time i tog, og en halv time på ferge før jeg omsider er på Ytterøya. Så spiller vi to-tre sanger, før jeg vender nesen hjemover igjen. Fra jeg drar hjemmefra og til jeg er tilbake i Trondheim igjen går det ganske nøyaktig åtte timer, inkludert venting på tog/ferge. Alt dette for å spille to sanger? Jepp. Det er galskap. Jeg vet det. Men sånn er musikerlivet av og til…
Så lenge det er betalt, så er det egentlig ikke noe stort problem. Alternativet er jo å ha en "vanlig" sommerjobb med gressklipping eller lignende, og da må jeg si at jeg foretrekker dette. Selv om det innbefatter å stå opp fem timer tidligere enn jeg vanligvis pleier denne uka. Problemet er jo at jeg ikke har vett til å komme meg i seng særlig mye tidligere, så jeg sover kanskje fire-fem timer om natten, samt stjeler det jeg kan av søvn på tog og ferge. Når det i tillegg er så varmt som det er nå, så går jeg bare rundt i halvsvime, delvis utslått av varmen, og delvis utslått av søvnmangel.
På en annen side så er det litt koselig å stå opp skikkelig grytidlig også. Det er litt fint å rusle gjennom et folketomt Trondheim sentrum på tur til jernbanestasjonen. Alt er så rolig, og det er en helt annen stemning over byen. Den er så fredelig. Jeg vil faktisk anbefale folk å stå opp kjempetidlig en dag og traske litt rundt i byen de bor i. Man får en helt annen opplevelse av byen. Man kan faktisk høre fuglekvitring, ettersom det ikke er masse biler og mennesker som bråker overalt. Bare prøv det!
Så kommer vi til en annen ting som jeg tenkte å begynne med her på bloggen. Planen er at jeg for hvert blogginnlegg jeg skriver skal ha med en topp 10-liste. Listene kan inneholde forskjellige ting, men hovedsaken er at jeg har rangert innholdet fra 1-10 etter hvor godt jeg liker det osv. Og jeg vet at dette kan komme til å bli sinnsykt vanskelig, ettersom jeg sliter fælt med å rangere ting jeg liker i forhold til hverandre, men jeg skal likevel prøve det.
Så da begynner jeg med dette innlegget, og nå er målet å finne de ti CDene jeg liker best fra samlingen min. (merk: dette blir min vurdering her og nå. Om en uke kan det hende jeg har en annen mening om hvilke CDer som bør ligge på lista, og hviken rangering de får. Nr. 1 er den jeg liker aller best.)
Ok. Here goes:
10. Spock’s Beard – V
Dette er en plate som har litt blandede følelser for, ettersom den etter min mening inneholder både noe av det baste fra Spock’s Beard, og noe av det dårligste. Spor 2, 4 og 5 har jeg ikke så voldsomt mye til over for, men det gjør absolutt ingenting, ettersom spor 1, 3 og 6 er så utrolig bra som det er. Spesielt vil jeg nevne introen på spor 1, og så godt som hele den siste låta: The Great Nothing, som er svimlende 27 minutter lang. Bandet bruker her hele låta på å bygge opp til en avslutning som er det mest storslagne og mektige jeg har hørt fra et rockeband. Og det sier ikke lite. På slutten av CDen sitter jeg alltid med gåsehud og en ørliten klump i halsen.
9. Explorer’s Club – Raising the Mammoth
Dette er et album jeg brukte ganske lang tid på åsette meg inn i. Musikken er så kompleks og så pompøs, og lydbildet er så uvant, og så langt bort fra det man forventer selv av et progrockband, at man blir overveldet de første gangene man hører den. Men nå ligger den altså blandt de ti favorittene. Hele CDen oppfattes som et eneste langt verk, så godt som uten pauser. Det er episk så det holder, med alt fra ekstreme dissonante og kaotiske partier til noen av den nydeligste instrumentale musikken jeg har hørt. Hele albumet er usedvanlig godt arrangert og instrumentert av Trent Gardner, og denne CDen kan jeg anbefale for erfarne progrock-lyttere som er ute etter musikk som utfordrer øret litt.
8. Pain of Salvation – Entropia
Denne plata har jeg hørt mye på i det siste, og jeg blir bare mer og mer glad i den for hver gang. Det er debutalbumet til de svenske progrock-gigantene "Pain of Salvation", og allerede her markerer de seg som et av verdens ledende band i denne genren. Bandet utmerker seg gjennom veldig virtuose låter, og her vil jeg spesielt nevne stemmen til Daniel Gildenlöw, vokalist og frontfigur i bandet, som etter min mening må være en av de aller beste vokalistene og låtskriverne i hele verden.
7. Dream Theater – Scenes From a Memory
Det var denne CDen som introduserte meg for progrock, og dermed har jeg også et litt spesielt forhold til den. Jeg huske fortsatt den dagen da jeg hørte på denne plata første gang. Jeg ante ikke at slik musikk eksisterte en gang, men jeg visste med en gang jeg hørte det at dette var den type musikk jeg alltid hadde lett etter. Jeg liker hele konseptet med albumet veldig godt, og hver enkelt låt er veldig gode.
6. Pain of Salvation – BE
Pain of Salvations kanskje mest komplekse konsept. En plate man kan lytte gjennom hundrevis av ganger og fortsatt oppdage nye elementer. Et konsept som, etter hvert som du begynner å forstå det, bare gjør deg mer og mer interessert, og kanskje bandets mest emosjonelle utgivelse. Det er flere sanger her som gir meg klump i halsen når jeg hører på dem.
5. Kaipa – Keyholder
Nok et svensk progrockband. Kaipa har et lydbilde som ikke ligner noen andre band. Dette skyldes blant annet det faktum at synthisten i bandet fortsatt sverger til analoge synther og at bandet har to vokalister som ikke bare passer veldig godt til hverandre, men også til lyden fra resten av bandet. Låtene er av den typen man blir glad av å høre på.
4. Roine Stolt – The Flower King
Denne plata var i utgangspunktet et soloalbum av den svenske gitaristen Roine Stolt, men blir i ettertid regnet like mye som debutalbumet til bandet "The Flower Kings". Plata ineholder bare gladlåter, og tittelsangen i seg selv er god nok til å gi albumet en så høy plass på lista. Det er få band som klarer å skape så god, variert og ikke minst dynamisk musikk. Her har vi kjempefine vokalpartier, og veldig lekre instrumentale deler. For ikke å snakke om gitarsoloene til Roine Stolt selv, som er i verdensklasse.
3. The Flower Kings – Stardust We Are
Og apropos Flower Kings. Vi kan ikke ha en topp 10 liste uten denne dobbelCDen fra 1999. Det er et konsept som kan beskrives omtrent på samme måte som den forrige CDen på lista, bare at her har vi mer av alt. Det er flere musikere, hvilket gir frontfigur og låtskriver Roine Stolt flere uttrykksmuligheter. Hele albumet avsluttes dessuten med det episke verket "Stardust We Are", som kan sies og være en av de beste progrocklåtene som er skrevet.
2. Spock’s Beard – Snow
Et dobbelt konseptalbum fra Spock’s Beard. Hver eneste låt på denne plata er knallgode og veldig fengende! Bandet viser virkelig hvor stort spekter de har og spille på med denne plata. Hele konseptet og alle låtene er skrevet av vokalist, synthist og gitarist Neal Morse, og er nok det beste han har laget hittil. Dessverre sluttet han i bandet rett etter at denne CDen var ferdig, og selv om både han og bandet har gjort det veldig bra også i ettertid, har ingen av dem vært på den samme høyden som de var da denne plata ble laget.
1. Pain of Salvation – Remedy Lane
Det var vanskelig å bestemme seg for hvilken som var best av de to CDene jeg har på topp, men valget gikk til slutt på denne. Den er rett og slett best. Mer er det egentlig ikke å si om den. Pain of Salvation har per dags dato enda ikke laget et dårlig album. Tvert imot: Alle CDene deres ligger flere hakk over det noen andre band klarer å få til. Jeg har to ord: Hør den!