Trist… Det er det det er… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

ADVARSEL: Slagverknerding følger, og det er godt mulig at dette blogginnlegget kommer til å være totalt uinteressant for alle som ikke er klassiske slagverkere selv…

Altså: jeg har en del stykker som jeg øver på for tiden. Jeg har slagverktentamen nå før jul hvor jeg har planer om å spille et stykke på skarptromme og et på marimba. Skarptrommestykket heter "Pezza Di Concerta per Tamburo Piccolo" og er skrevet av Nebojsa J. Zivkovic. Det er et skikkelig showstykke som er morsomt både å spille og å høre på. Det kan kanskje høres litt kjedelig ut med solostykker for skarptromme, men i dette tilfellet, så bruker man kanten på tromma, man spiller på forskjellige steder på skinnet, man tar seidene av og på, osv… Man kan med andre ord få overraskende mange lyder ut av et tilsynelatende lite variert instrument.

Marimbastykket jeg skal spille heter "Wind Sketch" og er skrevet av Keiko Abe. Keiko Abe er en av de store innovatørene innenfor klassisk slagverk. Hun har gjennom de siste 40 årene vært en av de største marimbasolistene i verden, de fleste stykkene hun har skrevet for marimba regnes som standardrepertoar, altså stykker som alle må/bør være gjennom en eller annen gang. Det meste av musikken hennes har et improvisatorisk preg, og det er veldig lyttervennlig musikk.

I tillegg til disse to stykkene har jeg to større stykker som jeg regner med å bli ferdig med i løpet av vinteren en gang. Det ene er et annet marimbastykke: "Mirage pour Marimba Solo" av Yasuo Sueyoshi". Dette er et totalt atonalt stykke. Det er samtidsmusikk. Stykket er både teknisk vanskelig og ikke minst må man ha overskudd nok til å kunne frasere og skape litt musikk av det, hvilket også er vanskelig ettersom tonespråket er såpass uvanlig som det er.

 Det andre stykket er et såkalt multioppsett. Dvs. en sammensetning av forskjellige slagverkinstrumenter til et oppsett hvor alle instrumentene blir brukt i løpet av stykket. Stykket heter "She Who Sleeps With a Small Blanket" og er skrevet av Kevin Volans. I dette stykket bruker jeg 4 bongostrommer, 2 congas og en basstromme med pedal. I tillegg er det en kort marimbasats på slutten av stykket. Jeg har jobbet med "She Who Sleeps…" siden i sommer, og har nå kommet litt over halvveis. Stykket er langt, og det er det definitivt vanskeligste stykket jeg har spilt noen gang. Det er teknisk vanskelig, det går sinnsykt fort, og det tar veldig lang tid og få opp i riktig tempo. Likevel: det er et veldig kult stykke musikk, og jeg gleder meg til å spille det på konsert en gang til våren. 

Jeg har planer om å bruke alle stykkene jeg har snakket om i dette innlegget på en solokonsert jeg skal holde i løpet av våren. Jeg vet ikke helt når og hvor enda, det kommer litt an på når jeg blir ferdig med å øve inn stykkene, men jeg har bestemt med for å holde en solokonsert på ca 45 minutter i løpet av våren. Hvis alt går som jeg har vil, kan det også bli en miniturne, men det har jeg ikke lyst til å si noe mer om akkurat nå. 

Såh, det var litt om hva jeg holder på med for tiden. For dere ikkeslagverkerne som leste hele innlegget: Wow! Dere er tålmodige! Har dere ikke noe bedre å ta dere til? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er en Black Swamp Soundart Skarptromme i afrikansk bubingatre med gullforgyldte lugs, rimmer, skruer o.l. Det er kun laget 10 eksemplarer av denne modellen på verdensbasis, så den er ganske eksklusiv.

Og det er en av de fineste skarptrommene jeg noen gang har sett!! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Misforstå meg rett: Jeg har fortsatt ganske mye å gjøre, men etter en periode med omtrent ingen fritid, så føles det veldig deilig og bare ha et par kvelder uten noen spesielle planer. Vi har to forestillinger igjen på Raud Vinter nå: i morgen og torsdag. Fredag blir en bra dag! Dette teaterprosjektet har forsåvidt vært et bra prosjekt, men det er likevel mye stress og farte så mye fram og tilbake. Jeg tror vi har spilt åtte forestillinger til nå, og tiden har gått ganske fort, men jeg gleder meg likevel til vi er ferdige. Dette er et uteteater, og jeg tror ikke vi har spilt en eneste forestilling uten regn. Et par kvelder nå har det virkelig plasket ned gjennom hele forestillingen. Vi i orkesteret sitter varmt og tørt inne i den fine orkesterbua vår, men både publikum og skuespillere er ute i regnet og kulda. De har vår dypeste medfølelse… Skuespillerne har vært noen skikkelige troopere, så all kudos til dem!

 Ellers har jeg meldt meg på huskonsert på skolen nå på torsdag. Huskonserter blir arrangert en gang i blandt, og studentene som ønsker det kan melde seg på. Det pleier ikke akkurat å være så veldig stor oppslutning rundt disse konsertene. Det er lite publikum og også lite folk som melder seg på, men jeg bestemte meg altså for å gjøre det. Ikke bare med ett marimbastykke, men to! Og det er to satser på hver av de to stykkene, hvilket betyr at jeg har litt arbeid med å forberede meg til konserten. Samtidig bør jeg prøve å overtale mine medstudenter til å komme å høre på, ellers er det fare for at jeg kommer til å spille for tom sal.

Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å melde meg på slike konserter framover. Det er tross alt bare to år til avsluttende hovedinstrument-eksamen, og jeg kan trenge litt erfaring i å spille solokonserter.

I  neste uke er det kammermusikkfestival i Trondheim. Festivalkomponisten heter George Crumb, og han er kjent for å skrive litt… merkelig… musikk. Han er vel spesielt kjent for pianoverkene sine, hvor pianisten skal banke på pianoet, pirke og slå på strengene oppe i pianoet, legge ting opp strengene mens de spiller osv… Han benytter ofte alternative måter å spille på, og selv om det varierer litt hva musikerne kanskje synes om å spille musikken hans, så er den veldig stemningsfull. Forutsatt at den blir spilt bra, selvfølgelig. Uansett: poenget er at Trondheim Symfoniorkester også skal spille et orkesterverk av Crumb, og der skal jeg være med på slagverk. 

Se her for mer om konserten. 

Jeg skal være med på stykket som heter "Echoes of Time and the River". Da jeg fikk partituret må jeg innrømme at jeg ble en smule overveldet. (Og grunnen til at musikerne sitter med fullstendig partitur er rett og slett at stykket er såpass komplekst at man er avhengig av å kunne se hva de andre musikerne til enhver tid spiller for å klare å komme inn rett selv). Her opereres det nemlig med flere forskjellige instrumentgrupper som ligger i hver sine taktarter, deler av partituret er notert i sirkler, det finnes overhodet ikke noe tonalt sentrum, og nesten hele orkesteret skal bevege seg rundt på scenen samtidig som vi spiller.

Ikke bare skal vi bevege oss: stykket har undertittelen "Four Processionals for Orchestra". Vi skal gå i bestemte "foot patterns", samtidig som vi spiller og hvisker på latinsk. Jeg skal, sammen med to andre slagverkere gå slik over scenen i starten av første sats, og samme vei tilbake i slutten av siste sats.

Som sagt ble jeg en smule overveldet da jeg så partituret første gang, men etter å ha studert det litt nærmere, ser det straks litt mer oversiktlig og greit ut. Det blir ikke enkelt, men det er i hvert fall gjennomførbart… Jeg tror i hvert fall at det kan bli en høyst interessant konsert neste torsdag.

Neste helg drar jeg til Bergen. Der er det faktisk to ting som foregår som jeg har planer om å få med meg en del av: Det er Raptus Tegneseriefestival, og det er Bergen Percussion Festival. På slagverkfestivalen er det en del ting jeg har veldig lyst til å få med meg. Virgil Donati, trommisen i bandet "Planet X" kommer blant annet og skal snakke litt om seg selv og demonstrere litt av magien sin på trommesett. Katarzyna Mycka kommer også. Hun er en ganske kjent marimbasolist, og skal spille solokonsert. Den har jeg også veldig lyst til å få med meg. Det er en drøss med andre flinke folk der også, men vi får se hva jeg rekker over.

Det er jo også tegneseriefestival. Tegneserier er min andre store lidenskap, og i år skal jeg faktisk lede en programpost på festivalen. Nettserier.no har nemlig fått en egen programpost, og ettersom administratoren på siden ikke hadde muligheten til å stille selv i år, så spurte han meg. Jeg skal lede programposten, men jeg er heldigvis ikke helt alene om det. Jeg har fått med meg Eirik Andreas Vik og Arne Bye også: to andre aktive brukere på sidene. Det kommer til å kreve litt planlegging, men jeg tror det kan bli bra. Det var dessuten litt morsomt å oppdage at vi faktisk har blitt satt opp som offisielle gjester på nettsidene til Raptusfestivalen. 

Også: Når jeg kommer hjem igjen fra Bergen, kan jeg endelig slappe litt av. Oktober ser ut til å bli en forholdsvis rolig måned i år, og jeg skal nyte det!! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Først og fremst er det jo skolen, da. Jeg studerer klassisk slagverk på NTNU institutt for musikk (AKA "Konsen"). Jeg begynte i tredjeklasse der nå i høst. Musikkutdanningen er i utgangspunktet fireårig, og det betyr…*GRØSS*… at jeg har kommet over halvveis allerede. Heldigvis er det mulig å ta en master eller to, for jeg tviler på at jeg har lyst til å begynne å jobbe om bare to år. Men i hvert fall: skolehverdagen min består i all hovedsak av å øve. Vi har litt forelesninger også, men stort sett er det øving det går i. Jeg prøver å komme meg ned på skolen ca kl ni hver morgen, også dra hjem i fire-tida.  Da har jeg vanligvis fått øvd meg ferdig og vel så det.

Nå for tiden er jeg også med på et teaterprosjekt på Levanger, kalt "Raud Vinter". Det er et musikkteater, og jeg spiller pauker i orkesteret der. Vi har spilt fire forestillinger, og har vel fem igjen, hvis jeg ikke husker helt feil. Selv om det er mye arbeid, og litt slitsom med pendling fram og tilbake opptil flere kvelder i uka, så er det morsomt å få sånne jobber også. Det er tross alt slike ting jeg sikkert kommer til å leve av om noen få år.

Som enkelte observante lesere sikkert har fått med seg, driver jeg også en del med tegneserier. Jeg leverte fra meg Jungelliv-striper for Fleip 6 i slutten av august. Det var de foreløpig siste Jungelliv-stripene jeg laget. Jeg sier ikke at serien er lagt ned. Denne tegneserien er på sett og hvis som et lite barn for meg, og jeg kommer nok til å vende tilbake til den ved et senere tidspunkt, slik jeg har gjort flere ganger før også, men det er i hvert fall slutt for nå. 

Etter at jeg tegnet ferdig de siste Jungelliv-stripene har jeg ikke tegnet noe mer. Det har vært litt for mye annet å gjøre i det siste, og jeg har ikke hatt hverken tid, motivasjon eller overskudd til å tegne noe særlig. Men jeg har et par ideer til lengre historier som jeg kverner litt på nå og da. Manusskriving er helt nytt for meg, og det går veldig sakte. Foreløpig er jeg vel strengt tatt bare på idestadiet, men det går da sakte men sikkert framover.

 Nuvel… Jeg hadde visst litt å snakke om likevel. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jævlig kjipt når man har vært på fest kvelden før… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjære VGB: Kan dere ikke legge inn slik at vi får beskjed om vi har glemt å skrive inn tittel, og slik at ikke hele innlegget går tapt på grunn av det?

Pokker så irriterende… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.beautiful.no/cc_records/linni-survivor/vg/

Dette er noe av det verste jeg har både sett og hørt. For det første: Dama har ikke sangstemme! Jeg mener: det er mange "popstjerner" nå til dags som ikke har sangstemmer, men når til og med en studioproduskjon ikke kan få henne til å høre bedre ut enn dette, hvordan skal hun klare å gjøre live-konserter? (Åh! Unnskyld, det glemte jeg: det er jo ingen som synger selv på konserter lenger…)

Linni Meister sier selv at hun ikke kan sammenlignes med Lene Alexandra, ettersom de "synger i forskjellige genrer". Faktum er at om man velger å sammenligne de to, så er til og med Lene A mye bedre enn Linni! (Og det sier litt, for når "My Boobs" kom var den det dårligste jeg hadde sett og hørt…)

For ikke å snakke om videoen. Noe mindre smakfullt skal man lette veldig lenge etter.

Jeg lurer: Hva er det musikkindustrien har kommet til, når ting som dette ligger på topp 20? Er det ikke lenger musikken som er viktigst i "musikken"? Eier ikke plateselskapene skam her i livet? Det er mulig at Christer Falck gjør dette for moro skyld, og at det hele er ment som en parodi fra hans side. At det framstår som parodisk er det i hvert fall ingen tvil om, selv om jeg tviler på at de to artistene hans skjønner det selv.

For meg blir dette bare pinlig…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Herregud! Her i Norge skal man være jævlig fornøyd om Posten klarer å levere en pakke fra Oslo til Trondheim på kortere tid enn det pakken min brukte helt fra statene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har faktisk lenge hatt lyst til å kjøpe meg et legosett igjen, men det har liksom ikke blitt til at jeg har hatt råd til det. Jeg mener: hvis man først skal kjøpe lego, så kan man ikke kjøpe et sånn lite pinglesett til 50 kroner. Halve moroa er jo å bygge opp settet. Dessuten vil man jo gjerne få nok klosser ut av det til at man kan ta det fra hverandre og bygge noe annet av de samme klossene. Derfor ville jeg ha noe med litt klosser i, og jeg endte da opp med denne Star Wars-legoen til 250 kroner. En AT-ST er, som alle med respekt for seg selv bør vite, et fremkomstmiddel, og en kampmaskin på to føtter som ble brukt av imperiets tropper på skogmånen Endor. Da jeg bygde opp settet fikk jeg umiddelbart flashbacks til mine yngre år, og spenningen og gleden ved å bygge opp et nytt legosett. La meg bare si det slik: Gleden er fortsatt like stor, om ikke større. Jeg vet at blant annet mine foreldre ikke kommer til å være enige i dette, men bare gleden ved å sette sammen denne var verdt 250 kroner. Det hjelper selvsagt også en del at dette ikke bare er lego, det er også Star Wars. To vanvittig kule ting (sett fra en nerds standpunkt) i ett. Satt sammen til en perfekt leke! Nå er det bare å rive den fra hverandre og finne ut hvor mange andre ting jeg kan bygge med de samme klossene. Slik som disse folkene har gjort med det samme legosettet.

Og Arne: Du må bare ta med deg batmobilen og komme på besøk en dag:-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende